Bygget ser så lite ut

Bygget så så stort ut på tegningen, men helt siden det ble staket ut i terrenget har det vært lite. Nå stiger det i været og inne mellom veggene står flere paller med blokker og gjør at det ser enda mindre ut. Nå er bakkanten på huset oppe i den høyden det skal ha før etasjeskillet kan legges på. Vi fikk en gledelig nyhet her om dagen om at elementene som var lovet ferdig i slutten av september er ferdige til levering. Det betyr at byggingen kan fortsette uten et forventet opphold.

En morgen på Ørje kan være vakker

Med slike morgener som den vi hadde i dag er kanskje ikke rart vi ønsker bo resten av våre liv på Ørje. Det er sikker mange andre steder som byr på lignende kvaliteter, men for oss er vassdragene viktige. Det gjelder bare å komme seg opp med sola om dagen.

Bygget vokser i høyden

Det er vel forsåvidt ikke så mye å fortelle, men bygget begynner å bli høyere. Runde på runde med tunge blokker kommer på plass, og vi må hele tiden ta nye beslutninger. Hvilken puss skal vi bruke inne, hvilken farge skal det være ute og hvilken farge skal det være på vinduene? Høres enkelt ut, men det er det ikke.

Da var dekket støpt

En hel uke arbeid og tenking med å få rør og ledningsføringer på riktig plass ble skjult mandag. Da ble nemlig dekket støpt. Sommervarmen krevde vanning av det nysøpte dekket utover dagen mandag. Nå er det det klart for å mure opp huset.

Mandag støper de dekke

Det har vært hektisk aktivitet langt inn i helgen med å få på plass de siste trekkerør før de støper dekke på mandag.

Blir nesten litt smigret når jeg kommer ned i Solbakkveien om dagen. Føler meg nesten litt populær. Har ikke før kommet ut av bilen før flere spør: Du hva har du tenkt her? Ærlig som jeg er må jeg si at jeg har ikke tenkt noe særlig, og skuffelsen er ikke til å ta feil av når murer, elektriker eller andre må forklare meg i detalj hva spørsmålet gjelder. Skal jeg være helt ærlig så tenkte jeg vel at når jeg satte dette bygget bort, skulle jeg bare stikke innom å titte på hva det er de får til.
Jeg har de siste par ukene forstått at det er ikke slik det foregår. Det oppstår en og annen uavklart situasjon når Eva og mine ønsker har gått gjennom arkitektens hode ned på et papir som gir håndverkene beskjed om hvordan de skal forme det vi har tenkt. Men for en som bygde forrige gang for over 30 år siden er det klart at læringskurven er bratt. Tec 10 har jeg jo etterhvert forstått er alle byggherrers bibel, og selv om jeg har hørt mye U-verdier, kuldebruer og masse annet føler jeg meg langt fra klar til konfirmasjon på området. Jeg forsøker å svare etter beste evne og tenker i mange timer etterpå hvor mye kostet det svaret eller blir den ledningen på aldeles feil plass nå. Men nå er det snart for sent å tenke på hva som skulle vært nedi dekket. Mandag støper de.

Det blir litt trangt i Solbakkveien om dagen

Det blir litt trangt i Solbakkveien innimellom. Er jo ikke akkurat Champs Elysees vi snakker om, men en av Ørjes minste og mest glemte gatestubber. I dag var en slik dag. Entreprenøren var der med sine folk og deres gravemaskin og traktor, og elektrikere var samtidig på plass. Når det ser slik ut, er det mest naturlige at postbilen kommer motsatt vei av der alle maskiner blokkerer veien. Men ingen sure miner hos postbudet av den grunn. Tvert i mot. Hun oppdager sin sønn på jobb på byggeplassen og det vanker is til hele gjengen før postombringeroppgaven fortsetter, dog med en omvei. Posten kommer uansett frem. Vi føler med våre naboer som opplever at vi snur et hyggelig nabolag på hodet med veiblokkader og støy som hører en byggeplass til. Vi takker for alles tålmodighet.

Nå står avgjørelsene i kø

Det drar seg mot støping av dekke. Morsomt å følge med. Tror ikke vi kommer til å fryse på bena her. Først 25 cm isopor, så radonduk. Kan jo lure på hvorfor vi skal legge radonduk på et sted uten radon. Men slik er det jo, forskrifter er sentrale og fordi noen dessverre bygger på grunn med radon i skal alle legge det. Det er ikke bare der kravene er endret fra forrige gang vi bygde hus og lå på fjellet med tannbørste og fjernet jord.
Det er imidlertid ikke bare morsomt for nå skal det tenkes gjennom hvor hver minste detalj skal være. Hvor skal den vasken stå og hvor skal den lampa være når dette blir hus. For rørene og ledningene skal nå ned i dekket før det støpes i neste uke. Da er det ingen vei tilbake og mulighet for å gjøre endringer. Det vi gjør nå er det vi skal leve med av bygningsmessige avgjørelser resten av livet.

Da er murerne i gang

Da har Sandli Bygg kommet i gang. De første blokkenene er på plass.

Tilbake fra høydeopphold

Har vært litt stille fra oss en stund. Årsaken er at vi har vært på høydeopphold. Har forstått at det er viktig med slike opphold foran en ny sesong. For min del gjelder det ikke aktiviteter som kommer til å skape noen form for idrettskader, det er kroppen min fri for, men likevel.
Høydeoppholdet hadde et praktisk formål som vanlig. Maling av vinduer og vindskier. Det hadde vi beis-camp på hytta. Trodde i utgangspunktet at Eva og jeg skulle være der alene, men der bommet jeg stygt. Der var vi alene. Vi hadde selskap av flere millioner mygg og knott. Så fort jeg fant fram beisekosten vrimlet det rundt meg, jeg tror aldri kroppen min har vært mer populær. Stående i stigen, med beis-spannet i ene hånda og kosten i andre oppdaget jeg fort at det var svært lite våpen tilgjengelig for å behandle innpåslitne kryp uten at det ville skape en liten katastrofe av et eller annet slag. Det var bare å la seg bli spist.
Nå er vi tilbake på flatlandet. Dette bildet tok jeg fra Nordre Fort i dag. Etter planen skal byggingen starte i dag.