Det er høst i fjellet

I helgen ble det tid til en liten runde opp i fjellheimen. Den var kledd i sitt vakreste høstskrud. Klikker du på linken oppe til høyre på siden som heter bilder finner du noen flere bilder.

Snart klart til å legge på taket

Bygget er nå nesten murt opp. Det mangler litt på den lave delen foreløpig. Men det er straks klar for å starte på takkonstruksjonen som også innbefatter vindusområdet mot vest i annen etasje. Nå ser bygget fryktelig høyt ut, men vi regner med at taket kommer til å gjøre sitt. I forgrunnen er det gravd ferdig til forstøtningsmuren som skal opp mot Solbakkveien. I dag har vi endelig fått bestemt fargene på vinduene. Det måtte en runde til lakkereren til for å få en skikkelig prøve av fargen. Det er spennende å se noen utføre det arkitekten og vi har tenkt skal komme på stedet.

Denne uka har vi hatt vaskehjelp

Denne uka har vi hatt vaskehjelp. Ho Petra har vært på besøkt og spylt alt og alle som har vært på byggeplassen. I slutten av uka var det det så ille at murerne måtte finne andre ting å gjøre. Bare gravemaskinføreren holdt stand, men måtte gi opp å fylle inntil veggen øst for huset og i stedet starte med gravearbeidene til fundamentene til forstøtningsmuren som kommer mot Solbakkveien. Det er det dere ser i forgrunnen på bildet. Vi får stadig nye ting på bordet og forholde oss til. Igjen er det store spørsmålet hvor prosjektet skal stoppes i denne omgang. Skal vi bygge flere murer med en gang eller skal vi vente. Ikke lett å bestemme seg.

En pendlers hverdag

Du våkner en fredag morgen og tar en titt på telefonen. 21 88 melder om ... Det holder å se 21 88. Da vet du at det er trøbbel i boksen for de som kjører på skinner. Du vet at det gjelder din strekning fordi du har meldt deg på varsling på bare den strekningen. Finnes det noen bedre måte å si god dag på til en pendler? Det er i hvertfall NSBs hilsen til deg om at nå venter en av de dagene da det kommer til å ta tid å komme dit du vil.

Idag våknet jeg til en slik morgenhilsen fra NSB. Finnes det da noe bedre enn å se på meldingen å kunne si at det tar jeg full fart og driter i fordi i dag har jeg hjemmekontor. Du får liksom følelsen av å ha lurt NSB fra å skuffe noen. Det er utrolig deilig å snu en negativ morgenhilsen fra NSB til en hyggelig frokost med aviser (i papir) før arbeidsdagen tar til. Hjemmekontor hvor jeg har spart flere surrete timer kastet bort på offentlig transport. 

Så glemte jeg helt bort da, at mitt hjemmekontor er plassert på en av de steder Erna Solberg helst vil glemme. Ikke finnes det skinner her så noe tog får vi vel neppe se på Ørje. Bortsett fra skolebusser er det vel snaut med den typen transport også, men i boligfeltet jeg holder til er vi godt forsynt med fiber som muliggjør hjemmekontor for en pendler.

Godt i gang med arbeidsøkten, i det Petra er i ferd med å slutte å dusje oss, blir alt svart.  Uten tvil strømmen gikk. Etter fem minutter tikker meldingen inn fra Hafslund. Strømstans - Hammerveien 9. Akkurat som jeg ikke har oppdaget det. Alt ble jo svart. Men for all del Hafslund må jo varsle for å rettferdiggjøre sitt dyrekjøpte varslingssystem. Det er jo ikke sikkert jeg hadde hjemmekontor og da hadde jeg jo ikke visst at strømmen var borte. Da hadde det jo vært nyttig å vite det.

Tenker litt over dagens start med et par meldinger på telefonen. Hva har de felles? Trolig trenger jeg dem, men de trenger ikke nødvendigvis meg. Jeg tenker kan jeg velge andre tjenere. NEI. Altså de bestemmer om jeg skal komme fram til jobb., og om min PC skal ha strøm. Er vi glade i arrogante monopolister?

Naturskjønne omgivelser

Det er vakkert langs Haldenvassdraget. Morgentåke før sola har kommet helt opp. Dette bildet et tatt mot Moseby ved Rødenessjøen. Gården ligger fortsatt innhyllet i tåka i bakgrunnen.

Så støper vi litt igjen

I dag har gutta på byggeplassen støpt fast elementene som utgjøre etasjeskillet. De har også støpt mellom elementene. Nå er det klar for å bygge annen etasje på den delen av bygget som krever det. Vi har vært i et par byggemøter i dag. Det første med entreprenør og arkitekt. Lite å diskutere egentlig, bortsett fra at undertegnede stadig får nye ideer til hva som kunne vært kult. Nå blir vinduet i nordvest i annen etasje en dør i stedet. Utenfor den døren befinner eiendommens fineste utsikt seg. Kanskje det kommer et veranda, eller altan eller hva det nå enn heter utenfor den døren. Er døren der finnes det muligheter. Og slik går det. Jo, mer vi bygger jo flere muligheter. Men jeg har ikke nevnt alle mulighetene for banken ennå. Det tror jeg jeg venter litt med, tror liksom vi sparer det litt som en overraskelse.
Det andre møtet var om å se lyset både inne og ute. Det som er litt rart med alle som skal gjøre noe med dette huset er at de spør hva vi har tenkt, akkurat som vi har tenkt på alt mulig. Det har vi jo ikke, men vi må venne oss til å tenke litt da. Når Stig driver å støper så lurer elektrikeren på hva slags lys vi skal ha inne. Da er det godt vi har alliert oss med Jens Gunneng som kan alt av moderne belysning. Han har dessverre vært utsatt for en motorsykkelulykke som rammet benet, men det gikk ikke utover det verbale. Han forteller det som er nødvendig om Led-lys meg her og kanskje også der, og stiller opp og hjelper oss med også å få på plass belysningsdetaljene. Vi er svært glade for å få hans hjelp i denne jungelen av produkter. Der vi bor er vi vant med å bytte lyspærer nå og da. Dit vi kommer skal vi bytte stripa, altså LED-lys-stripa. Hvis vi må det i vår levetid, mener Jens det er en reklamasjon. Det er musikk i mine ører, selv om jeg godt kunne tenkt meg å lære å bytte en LED-lystripe også.

Da var dekket på plass

I dag kom dekket mellom første og annen etasje på plass i den delen av bygget som blir på to etasjer. I løpet av noen formiddagstimer ble elementene fra Danmark kyndig løftet på plass og jeg kunne for første gang ta en test på utsikten fra annen etasje. Ja, du leste riktig, annen etasje skal vi ha vi som skulle ha alt på en flate. Vel, det er ikke så alvorlig, så lenge vi klarer å krype opp trappen kommer vi til å bruke annen etasje, etterpå får vi nøye oss med geriatrisk avdeling i første hvor vi får alt vi trenger.
Litt rart forresten å tenke på at forrige gang vi bygget for 35 års siden snart, kjøpte vi et ferdighus. Det eneste som kom ferdig den gangen var taksperrene. Nå blir selv et hus som det neppe finnes maken til, oppført av mer og mer prefabrikkerte bestanddeler som dekke-elementer og andre konstruksjoner som elementer over vinduer og selvsagt taksperrer.
Forrige gang vi bygde var egeninnsatsen stor. Nå består den den stort sett av å forstyrre den som jobber en gang i blant. Strengere krav og nødvendigheten av utstyr gjør det nærmest utenkelig å ta del i byggingen. Egeninnsatsen kommer til å begrense til å skyve en eller annen kost bortover og ergre seg over dårlige monteringsanvisninger og manglende skruer på flatpakka innredning. Ikke nødvendigvis fordi produsenten har gjort en dårlig jobb, men fordi jeg er norges dårligste på bruksanvisninger.

Kveldsstemning fra Ørje

Turistene har forlatt området ved slusene. Høstmørket trenger seg på, men like fullt er området ved Ørje sluser en idyll selv lenge etter at sola har gått ned.

Innerveggene kommer opp

Siste uka har deleveggene kommet opp. Det begynner å bli mulig å få et innblikk i hvordan det vi har sett på tegningene blir i virkeligheten. Fortsatt er følelsen der av at huset blir lite. Det vet vi forsåvidt. Det skal ikke bli noe stort hus. Men fortsatt er himmelen tak. Men i løpet av uka kommer etasjeskillet på en del av bygningen på plass. Det blir spennende.

Høstmorgen

I dag var det en skikkelig høstmorgen. Fem pluss i Hærland og tåka hang rung og lenge over Haldenvassdraget. Men i Hærland tittet sola fram og fikk morgentåka til lette. Heldigvis var kameraet med på en tidlig tur til Mysen og det ble stopp ved Lundebyvannet hvor dette bildet ble tatt. Det ligger flere bilder fra samme sted hvis du klikker på linken til høyre som heter BILDER.