I gang med maling inne

Denne uka startet med at min vrede fikk utløp på den som står bak Tec10, de nye byggeforskriftene. Det er nok i grunnen greit at jeg ikke fikk tak i ham. Han hadde blitt utsatt for en nådeløs utskjelling over at det neppe er meningen at mennesker skal bo i en tuperware-boks uten mulighet til å puffe med lokket. Mitt sinne over samme reform avtok ikke når jeg fikk beskjed av elektrikeren om at jeg må ha en stikkontakt i trappa. At jeg aldri kommer til å bruke den, eller noen av de tre andre stikkontaktene som jeg har fått som følge Tec10, gjør meg ikke mye blidere på denne fyren som oppfant dette. Jeg blir heller ikke mer vennligstemt når jeg forstår at samme tulling har bestemt hvor tre røykvarslere skal stå. Ingen av den der jeg vil ha dem, på soverommet. Men det spiller jo ingen rolle. Mr Tec10 skal bare bestemme, ikke betalte, så for ham er dette helt greit.
En av de som skal betale har gått over i malerbransjen. Innvendig er det nå ferdig tørkede vegger som kan males. Maling er også noe som krever kunnskap. De hadde det enkelt bøndene i Sverige som kunne male låveveggen Falu-rød. Vi har kommet til at vi benytter en diffusjons-åpen maling på veggene inne. Faktisk ganske hyggelig å jobbe med. De første veggene fikk i løpet av helgen sin første to strøk. Bildet er etter at det første strøket var påført.

Slanger og og rør overalt

Her har jeg satt av plass til teknisk rom, sa arkitekt Morten ganske tidlig. Ja, ha tenkte jeg, hvor har vi det der vi bor i dag? Det har vi jo ikke. Noe er under huset og noe befinner seg nok på vaskerommet. Nå trengs det et helt rom hvor strøm, varme og ventilasjonsanlegg finner sin plass og sitt husrom. Mureren tok pussejobben på dette først, sikkert klok av skade fordi han vet at her inne blir det konkurranse som plassen. Jeg skal følge opp og forte meg og male dette rommet.

Sola varmer alt i solkroken i Solbakkveien

Dette kommer til å bli en flott plass. I dag med over 20 blå på morgenen som varmer seg opp til 15-16 ut på dagen var det mulig å kjenne varmen fra sola i denne kroken mot syd. Dette blir vårkroken på bygget når sola enten får passert eller går over bygget til naboen i syd.
Ikea-angsten har fått en konkurrent: Jakten på rabatter. Vi forsøker å avvikle køen av valg vi må ta. Hva slag parkett, hvilke fliser, hva slags innredning. Hvilken trapp. De to siste helgene har vi vært handelsreisende i valg. Og vi har vært utrolig flinke syns vi. I løpet av en drøy time lørdag fant vi fliser til to bad, vindfang og vaskerom og handlet innredning til begge badene. Lørdagen før valgte vi trapp og midt i uka tror vi vi fant både kjøkken og garderober og svensken har ikke en gang hatt et ord med i laget. Kan det blir bedre. Samtidig er Stig i gang med å pusse innvendig. Teknisk rom er klart for å inntas av malermester Heed om en uke eller så.

Angstfri morgen endte uten Ikeabesøk

Det er ingen tvil i verden. Ikea-pillene virker. Å våkne uten angst når du vet du skal ut på innkjøpsturne, og i verste fall kan ende opp på Ikea, er bare fortreffelig. Det som haster nå er å få på plass en trapp, ihvertfall få valgt en og får den i bestilling. Det var også første mål for lørdagens ekspedisjon. Oslo klokken 10 i dag var avtalt. Vi bygger et hus i minimalistisk stil og trappen blir en sentral del av bygget. Derfor har vi letet etter noen som leverer noe vi tenker kan passe inn. Nytrapp har produkter vi har falt for. Bildet over fra deres showroom. Vi har falt for trappa til høyre, men med tre-trinn slik det er i trappa til venstre. Dette jobber vi videre med nå.
Veien gikk ikke videre til Oslo og stedets angstskapende virksomheter. Det gikk til Ski Bygg etter en omvei innom et firma vi fant på nettet som eksteriørt fikk oss til å snu lenge før vi fikk kontakt. Ski Bygg åpenbarte seg som noe langt mer enn en trelasthandel. Bad, kjøkken, garderober og alt du kan tenke deg på utstilling på et og samme sted. Omtrent som et landlig Ikea. Men uten alle menneskene som trår deg på albuen og trenger seg fram i en oppstreket vei du ikke har mulighet til å evakuere fra. Hyggelige mennesker som møter deg og lurer på hva de kan hjelpe med, og viser deg produkter som de villig forteller om fordeler og ulemper med. Nesten et byggherrens mekka. Men det store spørsmålet er om byggeherrens tempel passer samme manns lommebok. Det virket som det var et tall for mye i noen av prisene. En stekeovn til 50.000 og vel så det, lager den bedre mat enn alle de andre? Det sto riktig nok Miele på den, men...
Mye tyder på nye besøk hos fastlegen. Angtdempende Ikea-piller blir nok å finne i vareutvalget på apoteket på Ørje. Det eneste som ser litt sikkert ut er at vi kommer til å komme oss opp i annen etasje uten å bruke stige.

Nå graves det til garasje

Kuldegradene rakk å komme i rikt monn før gravingen til garasjen kom. Mer masse må vekk. Garasjen sjaktes inn i nordvestenden av tomta. Inne muringen av delevegger i full i gang. Og  det forebredes hulltaging i dekke for framføring av ventilasjon og avlufting av kloakk og radon som begge skal over tak. Det er litt mer som skal til i forhold til sist vi bygde for 35 år siden. Men det er spennende. Vi må i gang med å finne trapp, kjøkken, og annen innredning. I kveld må jeg huske pilla som demper Ikea-angsten. Den skal alltid tas tre påfølgende dager før besøk.