Roen har kommet inn over oss

Oppdateringene på denne siden har vært sjeldne etter at vi flyttet inn. Hele sidens ide var at den skulle fortelle om vært byggeprosjekt. Og det har den vel delvis gjort. Og jeg har fått mer tid til min hobby som de fleste sikkert vet er foto, ihvertfall en av dem. Mer ro enn en stille dag ved en av våre sjøer er vanskelig å finne for meg. På bildet over en slik fargeløs desember-vy over Rødenessjøen.
Om vi trives i nytt hus. Gjett om vi gjør. 29 grader på badet den ene dagen og 22 den nesten. En liten dreiing på en kran og vente et døgn og se om det har noen virkning og hvilken. Ja, da det tar litt tid å bo seg inn i en moderne verden selv om vi ikke styrer noe med en eneste app. Vil ikke tenke tanken på hvilke fristelser det ville gi,
Men det er klart at jeg har begynt å tenke på ting jeg skal gjøre annerledes neste gang jeg bygger. Tenkingen varer ikke så lenge før jeg blir minnet på at det ser ut som jeg har AFP i blikket, og selv om jeg ikke har det, er kanskje noen andre som har det for meg i den bransjen jeg jobber. Men det gir jo nye muligheter. Da har jeg jo tid til å bygge sjøl. Tror egentlig at jeg er på jakt etter en tomt jeg. Men hustegningen den tar jeg med meg. Eller finnes det et annet morsomt prosjekt for gamle menn? Jeg har fått tilbud om en båt borti her. Kanskje jeg skal ta en titt til på den? Jeg har jo ikke hund, men fotoapparat. Da slipper jeg nemlig å ha en pose på båndet. Kanskje jeg bare skal ta med meg det en tur igjen?

Det har vært dårlig med oppdateringer på her det siste. Bloggen ble startet for å følge vårt byggeprosjekt i Solbakkveien. Prosjektet er ved å lande. Vi har nå bodd her noen måneder, og trives så det er nesten ikke til å beskrive. Gangavstand til alle tilbud man kan forvente i et grisgrendt tettsted nær svenskegrensen. For meg betyr det mer tid til min hobby, som stort sett består av båtliv eller vandre rundt med et kamera innenfor rekkevidde. Over her et bilde av brua i Neset. Flott lyssatt og motivet er brukt av mange.

Kryploftet på garasjen skal bli musefritt

Det har vært veldig dårlig med oppdateringer her den siste tiden. Det er bare å innrømme at lufta har gått litt ut av ballongen etter at vi kom på plass i nytt hus. Vi kan uansett sett slå fast at vi trives. Garasjen er i ferd med å komme på plass, selv om det går an å fastslå at det å bli helt ferdig henger litt langt inne for firmaet som bygger ut. Men så henger det minst like langt inne å betale den siste fakturaen, så på et eller annet sted blir vi nok enige om å bli ferdige og betale resten. Garasjen er som nevnt nesten ferdig. I den er det et loft som jeg først tenkte kunne bli til utleie. Men med takhøyde på en seksti og ingen vinduer er markedet nok lite. Nå er målet å gjøre det til musefritt lagerrom for blant alle putene vi har i båten. Dermed forsøker jeg nå å sette meg inn i hvordan en mus tenker og hvor stor plass den trenger for å komme seg inn. Jeg spurte min erfarne far her om dagen og han sa at der du får inn en blyant, der kommer også musa inn. Jeg betviler ikke hans kunnskap. Så nå jages det minste hull, og tettes.
Båten er forøvrig på land. Dessverre er den nesten ikke brukt i sommer, men det føltes unektelig helt merkelig å ta opp båten med 23 grader i lufta og 19,8 vannet. Men vi vet at det kun er snakk om dager før vi må sikre oss mot høst og vinter. Så får vi se da om vi klarer å holde musa unna båtputene på deres nye lager i Solbakkveien. Jeg håper de kommer til å trives like godt som oss.

En tapt kamp mot miljøets største forsøpler

Jeg beklager Ingvar Kamprad at jeg som så mange andre, har søkt til ditt forbannede konsept og handlet møbler og annen søppel. Åtte umbrakonøkler av verdens dårligste kvalitet, som jeg vet jeg aldri vil ha bruk for, er resultatet av de siste ukers handleturer for å supplere vårt nye hjem. Jeg er beskjemmet over å ha bidratt til en av de største bidragsyterne til søppelberget vi etterlater oss. Ikea er en av de viktigste bidragsyterne. Møbler til en penge som mange synes er greit appelerer til kjøp og kast. Jeg har strittet mot dette konseptet og trodde jeg skulle skjære klar, men den gang ei. Det er ingen tvil om at det skyldes en smart fyr, en som uten omtanke for konsekvensene lokker oss til å kjøpe ting om vi trenger det eller ikke. Vi klarer ikke stå i mot. Sju pølser i brød kan du spise blant blant traller og sofaer før du kommer oppe i samme summen som en baguett koster i nabosjappa. 

Det Ingvar Kamprad ikke vet er at jeg har fått to skiver og fire spiker til overs. De kommer han aldri til å få tilbake. Ha, ha, der lurte jeg ham, eller kanskje skulle de vært brukt et eller annet sted....

Nå vet jeg hvordan det er å bli satt inn i fengsel, jeg tror i hvert fall det, selv om jeg visste at jeg ville slippe ut i løpet av noen timer. Men det er ekkelt, og angsten, Ikea-angsten hvis noen kjenner den, klamrer seg om kroppen din i det du ser portene på bildet. Da vet du at det er timer til du er i frihet når de slamrer igjen bak deg.
Ja, da jeg bor ikke lenger i et Ikea-fritt hjem. Jeg har spurt fastlegen om jeg av den grunn bør vaksineres mot noe, men han beroliger meg at med at det går over. Får jeg vondt i hodet, får jeg bare ta en globoid.  Det er vel i tråd med gamle dyrlegen på Ørje som tok betalt og sa at du får se på ham et par dager ellers er det bare å slå ihjel.
Innesperret hos Ikea får du panikangst, og det hjelper ikke å se på skiltene og få beskjed om at her er du nå, når ingen piler viser deg hvor utgangen er. Men Eva begynner å bli dreven. Hun var der i går også og er den direkte årsaken til at jeg var der i dag. To glemte dører.
Men alle vet jo at lidelsene med å ha vært på besøk hos Kamprad ikke slutter der. Jævelskapen du har kjøpt skap pakkes ut, dresseres til å stå av seg selv og ikke se ut som det er montert av en amatør. Den fyren har tatt selvtilliten fra mange menn, før de slipper ut av hans fangenskap.

I dag ha vi gjort en plantejobb

Vi trives i Solbakkveien. Godt med ferie og muligheter for å nyte nytt hus. Må innrømmes at vi har testet verandaen også, men fortsatt er det fremdrift i prosjektet. Plenen begynner å bli grønn til tross for harde angrep fra oven. I dag var det gartneriet som gikk av med seieren av når det gjelder hva vi bruker penger på. Køen av de som vil ha penger er forøvrig fortsatt lang. De nøler ikke med å gjøre krav på summer man etterhvert ikke får et forhold til størrelsen på. Men det er jo ting vi er vant til og vet hvor skal ende. I dag ble det kjøpt inn og plantet i skråningen mellom plenen og murene mot vest og nord. Krypplanter som har til formål å dekke skråningen og hindre ugresset i å komme opp er plantet fremst. Så får vi se om det stemmer.  Over de har vi satset på vintergrønt som skal komme opp i ulike høyder avhengig av hvor vi mener vi trenger skjerming. Så får vi se etterhvert om teori og praksis stemmer. VI trenger nok å supplere med noen flere vintergrønne. Men vi er i gang med å få på plass hage.

Lys i muren mot veien

Det går mot slutten av vårt byggeprosjekt. Vi har nå bodd her i 14 dager og trives veldig, til tross for at vi nok ikke har hatt mye tid til å bo. Men i helgen har vi tatt det litt roligere. Fredag koblet elektrikerne lyset i muren og bortsett fra at fargetemperaturen ikke er like resten av huset er vi tilfreds. Vi lever fortsatt litt i pappekser og i helgen fikk båten uventet besøk. Vi tok en pause. Ute er det sådd plen. Håpet er at den skal vinne over ugresset, men det gjør den jo ikke. Hvorfor ikke bruke ferdigplen, sier alle. Jeg kan ikke svare annet enn at jeg ikke kan forstå at jeg skal betale 15 gangeren for noe som ikke blir særlig bedre. Men sær har jeg alltid vært og kommer alltid til å bli. Vi bruker de pengene til andre ting i hagen. Så får vi se hva det blir. Og vi får håpe det blir plen da. Det vil være et nederlag å måtte kjøpe plen. Jeg lover et bilde på bloggen hvis jeg ser noe annet enn et grønt ugress.