Nå vet jeg hvordan det er å bli satt inn i fengsel, jeg tror i hvert fall det, selv om jeg visste at jeg ville slippe ut i løpet av noen timer. Men det er ekkelt, og angsten, Ikea-angsten hvis noen kjenner den, klamrer seg om kroppen din i det du ser portene på bildet. Da vet du at det er timer til du er i frihet når de slamrer igjen bak deg.
Ja, da jeg bor ikke lenger i et Ikea-fritt hjem. Jeg har spurt fastlegen om jeg av den grunn bør vaksineres mot noe, men han beroliger meg at med at det går over. Får jeg vondt i hodet, får jeg bare ta en globoid.  Det er vel i tråd med gamle dyrlegen på Ørje som tok betalt og sa at du får se på ham et par dager ellers er det bare å slå ihjel.
Innesperret hos Ikea får du panikangst, og det hjelper ikke å se på skiltene og få beskjed om at her er du nå, når ingen piler viser deg hvor utgangen er. Men Eva begynner å bli dreven. Hun var der i går også og er den direkte årsaken til at jeg var der i dag. To glemte dører.
Men alle vet jo at lidelsene med å ha vært på besøk hos Kamprad ikke slutter der. Jævelskapen du har kjøpt skap pakkes ut, dresseres til å stå av seg selv og ikke se ut som det er montert av en amatør. Den fyren har tatt selvtilliten fra mange menn, før de slipper ut av hans fangenskap.