På jakt etter den skjulte infrastrukturen

Bilde av kabelen som er verdt flere titusener kroner

Må nok innrømme at jeg ikke helt forsto at det å komme med nytt hus i et etablert boligområde, skulle by på noen særlige utfordringer. Men det kan det fort gjøre. Det er langt fra like enkelt som å komme til ferdig vei, vann og kloakk som det heter i tomteannonsene. Vi visste vi måtte grave til kloakk. Vi visste at det ikke fantes adskilte ledninger for overvann og kloakk. Vannledning lå det på tomta, men vi fant ikke krana. Strøm hadde vi ikke peiling på hvor vi skulle hente, men den tid den sorg.
Det med vannet har sin helt egen historie. En dag i vår når jeg skulle klippe plenen kom fruen i nabohuset og lurte på om jeg hadde sett alt vannet som samlet seg i hjørnet på tomta. Det hadde jeg selvsagt ikke, men kunne fort fastslå at det var bløtt. Tenkte litt over det mens jeg klippet. Sparket litt i gresset og foten traff plutselig noe hardt. Der sto det en blikkboks opp ned. Jeg trakk opp boksen og under der fant jeg en kran, og rundt den var det skikkelig bløtt. Prøvde meg med vakttelefonen til kommunens vann og avløp på en lørdag. Hyggelige folk kom med en gang og slo fast at dette var mitt problem. Mitt forsøk om å antyde at det kunne ligge en kommunal ledning der ble avvist. Da var det en ting å gjøre. Ringe en graver. Han kom og gravde opp og traff på en 63 mm ledning, hvilket betyr at den er så stor at den er til mer enn en husstand. Og lekkasjen, den var på naboens tilkobling. Problem løst både for meg og naboen, men kommunen har skaffet seg en vannledning de ikke visste om. Noen vil sikkert synes det er merkelig, men det er det ikke. For bare få år siden var det ikke uvanlig at folk tok saken i egne hender og la de ledningene de trengte der det passet uten å fortelle det offentlig om det. Når kommunen forsto at det var vannforsyningen til Solbakkveien som gikk der vi skal sjakte ned til innkjøringen, har de vært hjelpsomheten selv for at vi skal komme videre og kunne gjennomføre det vi har planlagt.
Kloakken kom på plass i går. Vi fant den kommunale ledningen fire meter ned i bakken på motsatt side av veien.
De siste dagene har jakten på strøm opptatt oss. Særlig i slutten av forrige uke da det kom et tilbud fra Hafslund om å grave strøm fra motsatt side av Lilleveien. Nok en asfaltert gate å grave gjennom. Ikke nok med det, men på delet mellom to eksisterende eiendommer hvor vi ble henvist å grave, ruver bjørker og epletrær mange meter over bakken. Lite lystne på luftstrekk er både vi og naboene. Vi peker på en mast litt lenger unna, men hvor det er langt mindre hage som skal raseres. Den blir godtatt av Hafslund som alternativ. Jeg hadde til og med snakket med en av naboene om tillatelse til å grave da gravemaskinføreren kommet med et betimelig spørsmål: Vet du hva den kabelen som ligger oppe ved garasjen er til? Jeg svarer som sant er at jeg har sett på den, men ikke visst hvor den går. Et håp tennes. Ganske riktig, oppe i stolpen på andre siden av Lilleveien er denne kabelen klammet opp langs stolpen, men heldigvis ikke koblet til. På tråden med strømgutta, ny skuffelse. Den kabelen har for lite tverrsnitt. På vei mot neste nabo ringer telefon: Du, siden den er gravd ned for lenge siden kan du bruke kabelen.
Mens jeg så tusenvis av kroner komme opp fra bakken og renne tilbake på kontoen skjenket jeg de tidligere eiere av tomten særdeles varme tanker. Dette lettet også Evas prestasjonsangst i forhold til å vinne i Lotto. Innsatsen kan økes.