Det har vært litt dårlig tid til å oppdatere her inne. Siden fredag morgen har vi flyttet, pakket, ryddet pakket opp vasket gammelt hus og jeg vet ikke hva. Det går fra tidlig morgen til sen kveld med gjøremål. Men vi ser enden på et langt prosjektet og da går det. Ikke minst med hjelp fra snille døtre og svigersønn som villig låner ut sin eminente flyttebil. Vi har allerede klart å gjennomleve to av naboskapets sommerfester med tilhørende musikk. Og vi har rukket å sitte på terrassen og lytte til Sanne Kvitnes sin utrolige stemme i avslutningsnummet på Sootspillet i slusene. (Vet det heter spelet). Foreløpig er det et liv i kartonger i Solbakkveien, men det ordner seg. Teknisk fungerer huset og det er utrolig moro å oppleve at det har blitt stort sett slik vi trodde og håpet det skulle bli. For mye av det vi har plukket ut av detaljer som skal utgjøre en helhet til slutt har vi ikke fysisk sett før det er på plass.
Å flytte betyr også at ting du ikke husket du hadde dukker opp. På bildet her ser dere et ekte Ara-askebeger. Jeg jobbet en periode på fabrikken som produserte dette en gang på 1970-tallet. I dag finnes det knapt et hjem som har et askebeger stående fremme. Hos oss kommer det til å bli en del av interiøret. Ganske enkelt fordi designet passer utrolig godt inn. Men ingen røykende får bruke det. Men jeg tror det blir hyggelig å ha et ekte ørjeprodukt i miljøet, spesielt når det ikke lukter gammel nikotin av det. For dette eksemplaret er nemlig ubrukt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar