Roen har kommet inn over oss

Oppdateringene på denne siden har vært sjeldne etter at vi flyttet inn. Hele sidens ide var at den skulle fortelle om vært byggeprosjekt. Og det har den vel delvis gjort. Og jeg har fått mer tid til min hobby som de fleste sikkert vet er foto, ihvertfall en av dem. Mer ro enn en stille dag ved en av våre sjøer er vanskelig å finne for meg. På bildet over en slik fargeløs desember-vy over Rødenessjøen.
Om vi trives i nytt hus. Gjett om vi gjør. 29 grader på badet den ene dagen og 22 den nesten. En liten dreiing på en kran og vente et døgn og se om det har noen virkning og hvilken. Ja, da det tar litt tid å bo seg inn i en moderne verden selv om vi ikke styrer noe med en eneste app. Vil ikke tenke tanken på hvilke fristelser det ville gi,
Men det er klart at jeg har begynt å tenke på ting jeg skal gjøre annerledes neste gang jeg bygger. Tenkingen varer ikke så lenge før jeg blir minnet på at det ser ut som jeg har AFP i blikket, og selv om jeg ikke har det, er kanskje noen andre som har det for meg i den bransjen jeg jobber. Men det gir jo nye muligheter. Da har jeg jo tid til å bygge sjøl. Tror egentlig at jeg er på jakt etter en tomt jeg. Men hustegningen den tar jeg med meg. Eller finnes det et annet morsomt prosjekt for gamle menn? Jeg har fått tilbud om en båt borti her. Kanskje jeg skal ta en titt til på den? Jeg har jo ikke hund, men fotoapparat. Da slipper jeg nemlig å ha en pose på båndet. Kanskje jeg bare skal ta med meg det en tur igjen?

Det har vært dårlig med oppdateringer på her det siste. Bloggen ble startet for å følge vårt byggeprosjekt i Solbakkveien. Prosjektet er ved å lande. Vi har nå bodd her noen måneder, og trives så det er nesten ikke til å beskrive. Gangavstand til alle tilbud man kan forvente i et grisgrendt tettsted nær svenskegrensen. For meg betyr det mer tid til min hobby, som stort sett består av båtliv eller vandre rundt med et kamera innenfor rekkevidde. Over her et bilde av brua i Neset. Flott lyssatt og motivet er brukt av mange.

Kryploftet på garasjen skal bli musefritt

Det har vært veldig dårlig med oppdateringer her den siste tiden. Det er bare å innrømme at lufta har gått litt ut av ballongen etter at vi kom på plass i nytt hus. Vi kan uansett sett slå fast at vi trives. Garasjen er i ferd med å komme på plass, selv om det går an å fastslå at det å bli helt ferdig henger litt langt inne for firmaet som bygger ut. Men så henger det minst like langt inne å betale den siste fakturaen, så på et eller annet sted blir vi nok enige om å bli ferdige og betale resten. Garasjen er som nevnt nesten ferdig. I den er det et loft som jeg først tenkte kunne bli til utleie. Men med takhøyde på en seksti og ingen vinduer er markedet nok lite. Nå er målet å gjøre det til musefritt lagerrom for blant alle putene vi har i båten. Dermed forsøker jeg nå å sette meg inn i hvordan en mus tenker og hvor stor plass den trenger for å komme seg inn. Jeg spurte min erfarne far her om dagen og han sa at der du får inn en blyant, der kommer også musa inn. Jeg betviler ikke hans kunnskap. Så nå jages det minste hull, og tettes.
Båten er forøvrig på land. Dessverre er den nesten ikke brukt i sommer, men det føltes unektelig helt merkelig å ta opp båten med 23 grader i lufta og 19,8 vannet. Men vi vet at det kun er snakk om dager før vi må sikre oss mot høst og vinter. Så får vi se da om vi klarer å holde musa unna båtputene på deres nye lager i Solbakkveien. Jeg håper de kommer til å trives like godt som oss.

En tapt kamp mot miljøets største forsøpler

Jeg beklager Ingvar Kamprad at jeg som så mange andre, har søkt til ditt forbannede konsept og handlet møbler og annen søppel. Åtte umbrakonøkler av verdens dårligste kvalitet, som jeg vet jeg aldri vil ha bruk for, er resultatet av de siste ukers handleturer for å supplere vårt nye hjem. Jeg er beskjemmet over å ha bidratt til en av de største bidragsyterne til søppelberget vi etterlater oss. Ikea er en av de viktigste bidragsyterne. Møbler til en penge som mange synes er greit appelerer til kjøp og kast. Jeg har strittet mot dette konseptet og trodde jeg skulle skjære klar, men den gang ei. Det er ingen tvil om at det skyldes en smart fyr, en som uten omtanke for konsekvensene lokker oss til å kjøpe ting om vi trenger det eller ikke. Vi klarer ikke stå i mot. Sju pølser i brød kan du spise blant blant traller og sofaer før du kommer oppe i samme summen som en baguett koster i nabosjappa. 

Det Ingvar Kamprad ikke vet er at jeg har fått to skiver og fire spiker til overs. De kommer han aldri til å få tilbake. Ha, ha, der lurte jeg ham, eller kanskje skulle de vært brukt et eller annet sted....

Nå vet jeg hvordan det er å bli satt inn i fengsel, jeg tror i hvert fall det, selv om jeg visste at jeg ville slippe ut i løpet av noen timer. Men det er ekkelt, og angsten, Ikea-angsten hvis noen kjenner den, klamrer seg om kroppen din i det du ser portene på bildet. Da vet du at det er timer til du er i frihet når de slamrer igjen bak deg.
Ja, da jeg bor ikke lenger i et Ikea-fritt hjem. Jeg har spurt fastlegen om jeg av den grunn bør vaksineres mot noe, men han beroliger meg at med at det går over. Får jeg vondt i hodet, får jeg bare ta en globoid.  Det er vel i tråd med gamle dyrlegen på Ørje som tok betalt og sa at du får se på ham et par dager ellers er det bare å slå ihjel.
Innesperret hos Ikea får du panikangst, og det hjelper ikke å se på skiltene og få beskjed om at her er du nå, når ingen piler viser deg hvor utgangen er. Men Eva begynner å bli dreven. Hun var der i går også og er den direkte årsaken til at jeg var der i dag. To glemte dører.
Men alle vet jo at lidelsene med å ha vært på besøk hos Kamprad ikke slutter der. Jævelskapen du har kjøpt skap pakkes ut, dresseres til å stå av seg selv og ikke se ut som det er montert av en amatør. Den fyren har tatt selvtilliten fra mange menn, før de slipper ut av hans fangenskap.

I dag ha vi gjort en plantejobb

Vi trives i Solbakkveien. Godt med ferie og muligheter for å nyte nytt hus. Må innrømmes at vi har testet verandaen også, men fortsatt er det fremdrift i prosjektet. Plenen begynner å bli grønn til tross for harde angrep fra oven. I dag var det gartneriet som gikk av med seieren av når det gjelder hva vi bruker penger på. Køen av de som vil ha penger er forøvrig fortsatt lang. De nøler ikke med å gjøre krav på summer man etterhvert ikke får et forhold til størrelsen på. Men det er jo ting vi er vant til og vet hvor skal ende. I dag ble det kjøpt inn og plantet i skråningen mellom plenen og murene mot vest og nord. Krypplanter som har til formål å dekke skråningen og hindre ugresset i å komme opp er plantet fremst. Så får vi se om det stemmer.  Over de har vi satset på vintergrønt som skal komme opp i ulike høyder avhengig av hvor vi mener vi trenger skjerming. Så får vi se etterhvert om teori og praksis stemmer. VI trenger nok å supplere med noen flere vintergrønne. Men vi er i gang med å få på plass hage.

Lys i muren mot veien

Det går mot slutten av vårt byggeprosjekt. Vi har nå bodd her i 14 dager og trives veldig, til tross for at vi nok ikke har hatt mye tid til å bo. Men i helgen har vi tatt det litt roligere. Fredag koblet elektrikerne lyset i muren og bortsett fra at fargetemperaturen ikke er like resten av huset er vi tilfreds. Vi lever fortsatt litt i pappekser og i helgen fikk båten uventet besøk. Vi tok en pause. Ute er det sådd plen. Håpet er at den skal vinne over ugresset, men det gjør den jo ikke. Hvorfor ikke bruke ferdigplen, sier alle. Jeg kan ikke svare annet enn at jeg ikke kan forstå at jeg skal betale 15 gangeren for noe som ikke blir særlig bedre. Men sær har jeg alltid vært og kommer alltid til å bli. Vi bruker de pengene til andre ting i hagen. Så får vi se hva det blir. Og vi får håpe det blir plen da. Det vil være et nederlag å måtte kjøpe plen. Jeg lover et bilde på bloggen hvis jeg ser noe annet enn et grønt ugress.

Vi slipper naturen inn i stua

Vi begynner så smått å sette pris på de kvalitetene vi mener å ha fått på plass i vårt nye hjem. Det er godt å kunne få tid til å teste ut huset. Nå har vi bodd her vel en uke og det meste fungerer som tenkt. At den nytilkoblede vaskemaskinen ikke fungerte som den skulle på sin nye plass, får byggherren ta skylda for. Han så aldri at det satt en plugg som måtte skjæres vekk i utslagsrøret. Ikke før han i natt våknet og tenkte på det som en mulig årsak til at maskinen ikke ville gå i går.  Blant alle ting som må på plass er det godt utpå kvelden å kunne åpne veggen mot nordvest og la sommeren slippe inn i stua. Denne foldedøra føler jeg har vært en riktig investering. Den liker jeg som det meste øvrige i den nye boligen. Dette har blitt bra.

Kvelden senker seg over Solbakkveien

En uke siden vi flyttet inn. Vi har levert vårt tidligere hjem i ungdommelige hender, og er i ferd med å forstå vi har flyttet til et sted som blir mindre og mindre byggeplass, selv om ting gjenstår.  De siste dagene har garasjen fått tak. Med litt fargerik papp på taket. Bildet er tatt fra mitt nye hjemmekontor. Bloggen om vårt prosjekt nærmer seg slutten. Men solbakkveien.no kommer til å leve videre. Trolig mer i takt med mitt liv. Vi snur oss nok mot mye mer foto.

Garasjen får tak

Ting begynner å komme på plass, vi er kommet på plass i Solbakkveien om enn i et lite kaos. Vårt tidligere hjem i Hammerveien fikk nye eiere tirsdag kveld, faktisk noen dager før fristen. I går var planeringen av tomta ferdig og snekkerne er i full gang med å få på plass taket på garasjen. Fare nå er at skuldrene senkes for mye, for det er fortsatt mye ugjort. Må nok innrømme at det er spesielt å bytte bosted etter 35 år på samme adresse.

Yes, vi er inne i nytt hus

Det har vært litt dårlig tid til å oppdatere her inne. Siden fredag morgen har vi flyttet, pakket, ryddet pakket opp vasket gammelt hus og jeg vet ikke hva. Det går fra tidlig morgen til sen kveld med gjøremål. Men vi ser enden på et langt prosjektet og da går det. Ikke minst med hjelp fra snille døtre og svigersønn som villig låner ut sin eminente flyttebil. Vi har allerede klart å gjennomleve to av naboskapets sommerfester med tilhørende musikk. Og vi har rukket å sitte på terrassen og lytte til Sanne Kvitnes sin utrolige stemme i avslutningsnummet på Sootspillet i slusene.  (Vet det heter spelet).  Foreløpig er det et liv i kartonger i Solbakkveien, men det ordner seg. Teknisk fungerer huset og det er utrolig moro å oppleve at det har blitt stort sett slik vi trodde og håpet det skulle bli. For mye av det vi har plukket ut av detaljer som skal utgjøre en helhet til slutt har vi ikke fysisk sett før det er på plass.
Å flytte betyr også at ting du ikke husket du hadde dukker opp. På bildet her ser dere et ekte Ara-askebeger. Jeg jobbet en periode på fabrikken som produserte dette en gang på 1970-tallet. I dag finnes det knapt et hjem som har et askebeger stående fremme. Hos oss kommer det til å bli en del av interiøret. Ganske enkelt fordi designet passer utrolig godt inn. Men ingen røykende får bruke det. Men jeg tror det blir hyggelig å ha et ekte ørjeprodukt i miljøet, spesielt når det ikke lukter gammel nikotin av det. For dette eksemplaret er nemlig ubrukt.

Nå flytter vi

I dag fikk vi ferdigattest på nybygget. Vi er i ferd med å jage håndverkerne ut. Vann og strøm kom i forrige uke. Det samme gjorde dataoppkoblingen. I dag kom TV-forbindelsen også. Snekkerne lister seg ut samtidig som de hekter opp de siste garderober og legger de siste fuger. De føler seg nok stresset for vi er på vei inn. I dag hadde vi gjennomgang og forsåvidt overlevering av huset fra utbyggeren. I kveld forsvant salongen fra Hammerveien. Bildet viser salongen på vei inn i sitt nye hjem. Hvor lenge den blir der er en annen sak.
Litt rart å tenke på at vi nå skal overnatte der for siste gang. For i morgen skal vi sove i Solbakkveien for første gang, i hvertfall hvis ting går etter planen. Vi gamlinger har hatt et visst tempo det siste året, og ikke minst de siste månedene. Akkurat nå har jeg begynt å tenke på at hva skal jeg finne på etter dette. Hvis noen vet om et fornuftig prosjekt som ikke krever penger er jeg veldig åpen for forslag. Jeg kan dessuten anbefale alle som er på slankern å bygge seg hus. Tror jeg har gått ned i hvertfall to hekto. Men det tar jeg igjen med oppskjært pålegg når dette er over.

Detaljer som jeg kanskje ikke helt har sett

Vår nye bolig er tett på ferdig. Denne uken ble vannet koblet til, det samme med strømmen og jammen kom ikke nettet på plass også.  Nå er det kvalifiserer vi trolig veldig straks til ferdigsattest eller hva det måtte hete i den moderne verden. Det mangler noen detaljer fortsatt, som for eksempel ventilasjon og vamt vann, men i løpet av et par dager er det meste på plass. Vi er i gang med å vaske å flytte det vi kan. Noen ganger går det ann å stoppe opp og betrakte vårt nye bosted og detaljene på bygget. Som her veggen mot nord. Soverommet i første etasje har fått et tilnærmet funkis-vindu som går rundt hjørnet. I annen etasje kom det på plass en balkongdør. Her kommer det etterhvert på plass en eller annen type fransk balkong. Fra den kan vi nyte utsikten enda bedre enn fra terrassen.

Glassveggen i andre etasje på plass

I dag kom glassveggen mellom første og andre etasje på plass. Den er helt sentral i huset og bidrar i stor grad til å gjøre bygget åpent. Båstad Mekaniske monterte veggen i dag og det er bare å gi full honnør til produktet og det som er gjort. Dette ble som mange andre detaljer akkurat slik vi ønsker. Vi er nå på oppløpssiden og det er helt nødvendig at ting kommer på plass. Det er imidlertid mindre hyggelig å vite at det nå henger på meg og den jobben jeg gjør i helgen. Det å brette opp ermene å stå på i en spurt som startet ved juletider eller før det kjennes stimulerende når vi ser hvor bra det blir.

Forsinket kranselag

Det ble aldri noe kranselag, ei heller noen fillekæll slik tradisjonene var før i tiden når du bygde. Eva og jeg valgte imidlertid å arrangere en samling for våre dyktige håndverkere i dag. En opptelling viser at over 20 mann, har vært i sving på bygget i løpet av det snaue året byggeprosjektet har pågått. Hyggelig var det at mange av dem kom da vi arrangerte et forsinket kranselag i dag. Vi har på mange måter fungert som et midlertidig team. Nesten litt vemodig at dette nærmer seg en ende. For vi er i sluttspurten nå.  Vi måtte flytte laget ut av huset for inne jobbet et par nye bekjentskaper fra Båstad Mekaniske med å sette på plass en glassvegg. Men sola varmet greit i sydveggen og det ble et hyggelig selskap. En stor takk til alle som har bidratt så langt, og til de som har noe igjen. Husk vi er ikke helt i mål.

Neste gang vi bygger så skal vi....

Vi har bare bygd en gang tidligere for over 35 år siden. Alle sier at du må bygge tre ganger før du får det som du vil ha det, og det stemmer nok. Men samtidig skal det sies at vi er svært tett på det vi har sett for oss. Det aller meste stemmer med det vi tenkte vi skulle skulle få til, men så er det disse små detaljene da, helt på petimeternivå vil noen påstå, og for oss som ikke har prøvebodd ennå er det sikker flere ting. Det verste nå, det som egrer oss mest er at vi ikke klarte å planlegge for å pusse inn innerdørene slik at vi hadde kommet unna utforinger og lister. Murhuset er svært minimalistisk, så til de grader at disse listene virker vulgære. Men  det er vel bare vi som ser det. Men vi skal leve med det nå, men neste gang vi bygger blir det annerledes. Må ut å lete etter ny tomt føler jeg. Det er moro bygge. Det burde flere prøve. Men bare så dere er advar det koster noen kroner, blakkere har vi aldri vært. Til virkeligheten. Vi skal sluttføre. Denne helgen skal den tidligere trappesnekkeren få på plass trappa. Tror google translate blir et viktig verktøy. Greiene kommer fra Lituaen i Oslo eller hvordan det nå henger sammen. Vi kjøpte trappa i Oslo, men det språket forstår jeg ikke tydeligvis, selv om jeg jobber i byen.

Det siste pusslaget legges på

I dag startet murerne Frank og Stig med å legge på det siste pusslaget. Det er dette laget som gir bygget den gråfargen det skal ha. Til og med selvrensende sier reklamen. Det tror undertegnede på til det motsatte er bevist. Det sørger nok naturen for sier skeptikeren. Vi får se. Denne jobben gikk forholdsvis fort unna. Øst- og nordveggens flater ble pusset i dag. En god og varm jobb med nesten 30 pluss på kvikksølvet. Fortsetter den flotte sommeren blir det nok loddtrekning om å få pusse sydveggen. Vinneren er nok ikke den som får jobben.

Helgearbeidet er i gang

Å være husbygger betyr at fritid benyttes til å gjøre det som gjøres må. I dag har min far tatt første skiftet med å lakkere eikelistene som kom i går. Jeg tok skift to og det betyr at de nå alle har to strøk. Det går fremover. Vi er på oppløpssiden tror vi. Gulvet ble lagt onsdag. Var så vidt innom, men trakk meg tilbake. Jeg har aldri vært med på polsk riksdag, men ut fra hva jeg har hørt om det, dukket bildet opp da jeg stakk hodet innom. Vi tror hele tiden vi har kontroll inntil nye ting dukker opp. I dag et lass med umalte dørlister og utforinger. Jeg har helt sikkert sagt ja til at det er det vi skal ha en eller annen bevisstløs gang. De blir konvertert til ferdigmalte på mandag. Nå er det kø med leveranser av de siste tingene. Nå får jeg tilbakemeldinger om leveringer fra alle de jeg egentlig har glemt at jeg har bestilt noe fra. Stakkars banken.

Fra tanker til virkelighet

Slik forteller Morten Andersen sin animasjon at det hele kommer til å se ut.

Slik så mine skisser av bygget ut.

Nå er vi på oppløpssiden i vårt prosjekt aldersbolig i Ørje sentrum. Nederst mine skisser etter at vi kjøpte tomta. Øverst,  arkitekt Morten Andersens animasjon av hvordan det blir seende ut når det blir ferdig. Et stort sprang. Forskjellen mellom en tradisjonell amatørs syn på hvordan det går an å utnytte en eiendom og arkitektens forslag basert på kompetanse på området. 

Til alle andre som går med tilsvarende tanker og planer som vi har hatt: Finn en arkitekt til å hjelpe deg. Det er ikke bare løsningene på bygget det dreier seg om. Men det å få inne en fagperson som er oppdatert på alt som dreier seg om bygg, er en utrolig stor hjelp i alle diskusjoner som oppstår med utbygger og leverandører. Selv om det koster penger er det noe av det beste vi har invertert i. Det blir på en måte ikke bare vi som eier bygget.  

Du vil som byggherre aldri være enig med arkitekten i alt. Vi har imidlertid vært utrolig heldige. Vi har hatt et kjempebra samarbeid med både ham om utbygger Sandli Bygg, selv om Morten nok må innse at han har tapt kampen om kjetting i takrenne-nedløpet mot vest.

Da er flyttingen i gang

Det merkes at det nærmer seg flytting. Det merkes også at vi har bodd på samme sted i over 30 år. Det er ganske utrolig hva jeg har samlet på oss. Selv om fyllinga har vært frekventert ofte. Nå er jeg glad for at den har tatt i mot store deler av min Bedford-samling og det som ble til overs fra da jeg eide en Amazon fra 67. At det fortsatt står igjen to felger til en Chevrolet 1937 som også var i mitt eie, liker jeg ikke. Jeg hadde håpet at noen hadde bruk for de. Dette er tross alt ikke enkelt å få tak i for de har behov for det. Muligens heller ikke Amazon-felger som det står igjen fire av.
Den garasjen vi fikk med på kjøpet da vi kjøpte tomta har egentlig bare vært en pest og en plage. Men akkurat nå er den kommet til nytte. Vi kan flytte alt skrotet jeg fortsatt tar vare på, men som Eva ikke kan si at vi skal kaste. I helgen har garasjen og et tilstøtende rom fått hyller til oppbevaring. Den som sparer har alltid noe, blant annet reoler nok til begge rom. Fullstendig gjenbruk.  For første gang har samleren kunnet vise til gevinst. Nå er vi i gang med å flytte garasjen. En gammel jernarbeider har selvsagt samlet på seg en del jernvarer. Dette er nå flyttet. Sakte men sikkert beveger Hammerveien 9 seg mot Solbakkveien 11.

Nå har også båten fått nytt tak

Det går framover i Solbakkveien. Innertaket kommer på plass og trappa har ankommer lager i påvente av at gulvet kommer på plass. Garasjen ble støpt denne uka. Får komme tilbake med bilde av den. Det begynner å smake innspurt. Vi har malt både ute og inne. Jeg banner over at jeg har fått en gipsvegg. At noen gidder å bruke den dritten fatter jeg ikke. Men jeg skal pine meg gjennom den kvadratmeteren det dreier seg om over døra i vindfanget.
Men med det flotte været vi har hatt i helgen, er det ikke mulig å ikke tenke på den gamle båten som ligger på Otteid. Lørdag ble den satt ut etter en runde polering. I dag er den vasket innvendig og forsåvidt også utvendig, men ikke minst har den fått nytt tak. Den gamle kalesjen har gjort sitt. Ny ble bestilt for noen måneder siden hos Hansen Protection. Dette er den fjerde kalesjen som sitter på båten. Tre har kommet på i min eie. Hver gang er det like spennende. Passer den. Det gjør den selvsagt aldri uten justeringer. Slik også nå. Det ble en runde med flyting av festene på vindkskjermen igjen. Selv om det er laget etter maler er det tydeligvis ingen som kan bestemme seg for hvor hullene skal sitte. Ikke helt i orden i bakkant ennå, men det kommer etterhvert.  Det merkes at båten begynner å bli snart 30 år gammel. Teknisk ble den oppgradert 100 prosent i 2006. Nå er det interiøret som trenger en sjau. Vi får se hva vi får til når husbyggingen er ferdig. Foreløpig får den klare seg med sesong-sjauen. Kanskje blir dette vår bolig utover sommeren dersom vi ikke blir ferdige i tide i Solbakkveien.

Båtpuss og husbygging hører ikke sammen

Det er ikke lett om dagen. Et solgløtt drar meg mellom et strøk med beis eller polering av båt. Ingen av delene er god medisin for en gammel kropp med sene-betennelser fra ryggen og opp i hodet. Men det går framover. Deler av båten er polert og bygget går sin gang. Om det følger framdriftsplanen er jeg svært usikker på. Der står det at taket inne er ferdig og gulvet ble påbegynt forrige uke. Og det stemmer i hvertfall ikke. 

Fortsatt sliter vi med taket. Materialene holder ikke mål, men snekkeren sorterer så godt han kan. Men jeg fatter ikke at det ikke er mulig å få tak i bedre materialer i 2016. Dette tar for lang tid.

Gleden denne uke er at jeg nå ser ut til å kunne komme til å flytte inn i et Ikea-fritt hjem, i hvertfall vet jeg nå hva det koster å slippe unna Ikea-angsten. Vi har det siste jobbet med garderober og vaskeromsinnredning, den siste var vi klare for å kjøpe fra Ikea. Men fredag kveld tikket det inn et tilbud de som skal levere kjøkkenet som gjorde at turen til Karlstad ble avlyst. Dette til tross for at listen over hva vi trengte var klar.  Prisen for å slippe unna Ikea-angst er ikke avskrekkende, i hvertfall ikke hvis du velger en leverandør for innredning i huset. Da får du tilbud som er greie, jeg sa aldri gode... 

Bildet viser et bad med ferdig tak. 

Taket inne er i ferd med å komme på plass

Osp har jeg alltid sett på som et treslag som er ubrukelig til det meste. Ute i hagen har det vært slik at kapper du ned en kommer det 20 nye tilbake. Nå er vi i ferd med å bruke dette ubrukelige trevirket i taket inne. Det er et par, tre helt åpenbare grunner til det. For det første er treslaget veldig lyst, det endrer seg ikke selv om det står ubehandlet, og ikke minst noe som jeg tror er viktig i et moderne, tett hus, det absorberer veldig godt fuktighet. Vår tanke er at det skal være med på å balansere inneklimaet med sine egenskaper. Helt problemfritt er ikke materialet, i hvertfall ikke kvaliteten på det vi har fått levert. Men det må det være muligheter for å finne løsninger på. På bildet er taket på plass i det ene badet.

Har tydeligvis tatt helga

De er pent parkert på utsiden huset, nærmest som de forteller meg da jeg kommer ned til bygget fredag ettermiddag at de har i hvertfall tatt helga, de to trillebårene, preget av å har båret mer enn en last med puss hver seg inn i huset, og kanskje inn i mange andre hus. På meg virket deres avslappede holdning nesten som en hån da jeg tok fatt på helgens dyst. For det å være husbygger gir ikke grunn for latskap. Det finnes alltid en kost som venter på deg, enten det er inne eller ute.  Nå er straks 90 liter maling på veggene inne, og ute begynner å nærme seg det første laget på trevirket under gesimser og tak ute. Murerne pusser vegger ute, forskalingssnekkerne har gjort klart for støping av dekke til garasjen og en er i ferd på å forskale en trapp på østsiden av huset. Inne holder snekkerne på med innetaket. Materialene her volder imidlertid noen utfordringer.

Materialene til taket inne er på plass

Timingen er god. Snekkerlaget er i ferd med å avslutte leggingen av taket ute. Da ankommer materialene til taket inne. Nå har de båret det inne og stablet det i det som skal bli stue, og jeg må innrømme at det er litt av en stabel. Her er det ikke tvil om om at vi får tak over hodet. Vi har valgt ops som materiale i taket inne. Ikke veldig mye brukt, men vi synes det er spennende. Taket vil bli helt lyst og kommer til å holde seg slik. Osp blir ikke gul slik for eksempel furu blir ganske fort. Dessuten skal den forbli uten behandling. Det er av betydning for en som vil unngå vedlikehold. Men det meste interessante med osp er at det er det treslaget som tar til seg mest fuktighet og på den måten vil være md å regulere inneklima. Spennende å se som teori stemmer.

Det finnes glede i vi over 60 også

En morgen denne uka da jeg jobbet hjemme, var Eva blidere enn hun pleier å være når jeg sto opp. For det er kun de dagene jeg jobber hjemme, hun rekker opp før meg. Hun bare pekte på bordet. Smått trøtt så jeg bare bildet av Wenche Myhre og jeg tenkte det var da merkelig at hun viste sånn glede over en dame hun selv ikke har sans for. Men det var ikke det det gjaldt, oppdaget jeg. Bladet "Vi over 60" hadde dumpet ned i postkassen og jeg er årsaken til det. Det var hennes store glede. Det er jo forsåvidt grunn til å stoppe opp å tenke litt på det. Jeg har fleipet med mange jeg om at det er like før de får det bladet. Ja, jeg har passert 60. Og det er jeg glad for. Alt annet hadde vært mye verre. Jeg føler heller ikke at det betyr noe. Jeg bygger nytt hus. Det gjorde jeg når jeg var 25 år også. Ja, jeg bruker lengre tid på å male og gjøre andre ting, men jeg går ikke i alle fellene jeg gjorde for 35 år siden. Hadde jeg tenkt gjennom alt da jeg var 25, hadde jeg ikke bygget nytt hus nå. Da hadde jeg bygget en livsløpsbolig den gangen. Nå tenker jeg: Hvorfor lager noen et blad med en slik tittel? Det er da ikke noe jeg har behov for. Plastomslaget er på bladet fortsatt, men jeg vet at Eva er nysgjerrig på innholdet. Hun er nemlig noen år yngre enn meg og lurer på hvordan det er å bli 60. Jeg skal ikke fortelle det. Hun får finne det ut selv, eller åpne plastomslaget. Jeg tenker det blir greit å sitte på terrassen i Solbakkveien med kaffekoppen når hun stikker av gårde på jobb, og jeg bare kan gruble på hva jeg skal gjøre denne dagen.

Taket er i ferd med å komme på plass

Vi har valgt et plåt-tak på huset fra Plannja. Det er nå i ferd med å komme på plass. Mangel i bestillingen har imidlertid ført at det har stoppet litt opp i dette arbeidet også, men forhåpenligvis kommer det som mangler her og platene til vannbrettene denne uken. Da kan også utvendig pussing av bygget komme i gang. Hadde jeg vært rik skulle taket vært laget i skikkelig sink. Men slik er det ikke. Derfor må det bli en etterligning. Men vi synes dette blir veldig bra. Til de som tror at at vindskiene skal få bli i tre slik at jeg må klatre opp og beise de, kan bare glemme det. De skal kles med plater.

Har ikke bare nytt utsikten i påska

Må innrømme at i dag har jeg sittet en liten stund på taket og nytt utsikten mot nordvest etter at jeg hadde malt gesimsen for gang nummer to mot vest. Har vært dårlig med oppdateringer i det siste, men det skyldes mest intens jobbing. Påsken har gått med til maling. Ført inne hvor murerne nå er ferdige med å pusse. Jeg har malt huset innvendig minst to ganger. Nå venter vi bare på at fuktigheten skal forlate bygget. Murerne har båret inn omkring 100 liter vann om dagen mens de pusset. Det må ut før det er snakk om å ta inn trevirket som skal blant annet i taket.
Snekkerne er godt i gang med å legge taket utvendig. Jeg har benyttet påsken til å male en del av gesimsen som blir vanskelig å komme til når taket er lagt ferdig. Murerne er mer enn klare til å starte med å pusse muren utvendig, og det ser ut som temperaturen er med oss framover. At vi fikk feil farge på platene som skal være vannbrett under vinduene var en strek i regningen. Murerne er avhengige av å få de på plass før pussing kan starte. Påsken gjorde ikke det bedre. Det er kun frakt fra Sverige av plater på mandager, men ikke annen påskedag selvsagt. Bildet under viser innvendige vegger.

Ei bøtte med tegninger

Mitt i det som kommer til å bli kjøkken og stue, står ei bøtte smekkfull av tegninger. Det er hit håndtverkerne søker når det er noe de lurer på. Det er arkitekt Morten Andersen i Arkama som har fylt opp bøtta. Det er han som har tegnet hvordan alt skal være. I denne bøtta ligger hans og våre tanker om hvordan bygget skal bli. Det er spennende å oppleve hvordan tanker og planer stemmer med virkeligheten. Byggeprosessen skrider fremover. Nå begynner det meste av innvendig puss å komme på plass. Vaskerom og to bad er nærmest ferdig bortsett fra innvendig tak. Ute er det fullstendig kaos. Den vannledningen vi fant i fjor sommer skal graves ned på dypere og frostfri grunn. Det bør sikre godt naboskap fremover. Vi håper nå at murerne trekker ut med vårsola og pusse muren ute og at utvendig tak kommer på plass og at snekkerne begynner inne etterhvert.

Den oppbrukte infrastrukturen

I Ørje sentrum ser det ut til at alle har forsynt seg av infrastrukturen for sånn for 50 eller 100 år siden da de bygde sine hus og det offentlige planla for at det ikke kom en eller annen som kjøpte halvparten av hagen i en to mål stor tomt. Jeg har lenge mistenkt at jeg ville få problemer med å flytte min fiber-kommunikasjon fra Lihammeren til Ørje sentrum. I dag tok jeg etter et mislykket forsøk i å få kontakt med kundeservice på epost, slo jeg 05000 på telefonen.
Hyggelige er de i kundeservice på Telenor. Jeg traff mitt på en mann med fiber som hovedfag. Og fant jo fort ut det jeg visste. Ingen fiber i Solbakkveien 11. Egentlig en seier at han fant Solbakkveien 11, for det klarer ikke jeg når jeg søker på Telenor sine sider for å finne dekning på lokasjonen. Men velvillig foreslo han å sette meg over til gutta som driver med kobber. Aksepterte valget umiddelbart. Nok en hyggelig man dukket opp uten nye tast 1 for osv. Også han fant vår nye adresse. Yes, her er det muligheter. Hmmm, mer en nølende kommer det jeg regner med. Ikke mye muligheter der. En småkverulant dukker opp: - Men er det ikke i 2016 slik at det er en menneskerett å forlange at et statseid selskap sørger for en telefontilkobling?
- Bor du langt utenfor er det nok ikke slik, svarer vedkommende.
- Men dette er i et sentrum med over 1000 husstander,  prøver jeg.
- Da tror jeg du bør gjøre en bestilling, sier den hyggelige.
- Da gjør vi det. 1. juni skal jeg ha bredbånd fra Telenor i Solbakkveien 11.
- Ring oss om 10 dager. Da vil montøren vite om det er mulig, sier Telenors analoge ambassadør.
Så får vi se. Det ikke Telenor foreløpig vet er at vi eier grunnen hvor selskapets stolpe for fordeling av kommunikasjon til nabolaget står.
Dette kan bli interessant.

Ei viktig dør har kommet på plass

Lenge har partiet mot den nordvest-vendte terrassen stått dekket av plater. Denne uka kom glasspartiet som er en viktig del av bygget, på plass. Den skal gi utsikt og levere viktig lys inn i bygget. Det er glassparti bestående av en foldedør og en fastvindu over. Foldedøra gir oss muligheter for å åpne en stor del av veggen i stua ut mot den overbygde terrassen. Døra er levert av Nordmarken Fasader i Töcksfors, og svarer så langt til forventningene. For oss betyr det at huset blir mer og mer slik vi forventer at det skal bli. Selv om vi i våre hoder har vært gjennom dette gang på gang er det mor hver gang teori og praksis ser ut til å samles

Vi maler og vi maler

Når du kun har brukt opp 20 liter maling og vet at du skal bruke opp minst 90 liter er det grunn til å hente inspirasjon for å løse oppgaven. Mulig noen finner den i å fortsette å male, men jeg må gjøre ting. Ikke minst må jeg jobbe. Fakturaene står i kø, det er liksom som alle i hele verden har levert meg noe de vil ha betalt for. Det har de sikkert, men det er krevende å holde styr på konsekvensene av å si ja. Har nok lært etterhvert at det gjelder å si nei. Alle vil selge oss noe. Det finnes ingen grenser for hvor mye penger du kan kaste inn i et bygge-prosjekt. Hvis du for eksempel ønsker deg en kran på kjøkkenet som er malt i mattsvart og har firkantet rør, betaler du tre - fire ganger hva en vanlig kran koster. Da jeg var ung var mattsvart lakk det billigste vi fikk tak i, og hvis noe var firkantet var det billigere enn det som var rundt. Rart hvordan verden forandrer seg. Det eneste som ikke endrer seg er at de som bygger noe skal flås av alle leverandører. Og alle skal selge deg noe du aldri kommer til trenge.

Trafikk i Solbakkveien om dagen

I dag var det seks håndverkerbiler utenfor Solbakkveien. De la beslag på langt mer plass enn hva eiendommen kan tilby. Heldigvis er det tålmodige naboer her. Inne var ikke mindre enn 7 håndverkere i sving. To murere, en ventilasjonsmontør, to elektrikere og to rørleggere legger siste hånd på verket før gulvet i annen etasje flytesparkles på fredag. Bortsett fra pussing av vegger innvendig er da grovarbeidene unnagjort. Vi merker at det nå er på høy tid å ta stilling til enda flere detaljer. Kjøkkenet ble bestilt i forrige uke. Til uka må trappa bestilles. Jeg er glad jeg fikk malt teknisk rom i helga. Nå er det  enda mer rør der.

Alle de vanskelige valgene

Prøver på parkett, tak og lister omgås med stabler av brosjyrer på kjøkken, garderober, dører og jeg vet ikke hva, i heimen om dagen. Det er alle de valgene av materialer og innredninger som står på tapetet om dagen, sammen med litt maling for egen del. Det som ihvertfall er sikkert, det mangler ikke på muligheter, det handler kun om å finne noe som er greit og som ikke koster skjorta, og det er vel denne balansen som er vanskelig i det å være husbygger. Du våkner brått fra drømmen om alt det flotte som finnes når fornuftens budsjett-tall kommer fram i underbevisstheten. Og det er nok det som gjelder, ta fram budsjett-tallene først, og så finne ut hva har jeg da å velge blant. Da blir mulighetene langt færre og valgene enklere. Det er nemlig ikke vanskelig å sprenge alle rammer man har lagt for seg selv. Men vi skal ha et enkelt og minimalistisk bygg. Og det ser det ut til å bli.

I gang med maling inne

Denne uka startet med at min vrede fikk utløp på den som står bak Tec10, de nye byggeforskriftene. Det er nok i grunnen greit at jeg ikke fikk tak i ham. Han hadde blitt utsatt for en nådeløs utskjelling over at det neppe er meningen at mennesker skal bo i en tuperware-boks uten mulighet til å puffe med lokket. Mitt sinne over samme reform avtok ikke når jeg fikk beskjed av elektrikeren om at jeg må ha en stikkontakt i trappa. At jeg aldri kommer til å bruke den, eller noen av de tre andre stikkontaktene som jeg har fått som følge Tec10, gjør meg ikke mye blidere på denne fyren som oppfant dette. Jeg blir heller ikke mer vennligstemt når jeg forstår at samme tulling har bestemt hvor tre røykvarslere skal stå. Ingen av den der jeg vil ha dem, på soverommet. Men det spiller jo ingen rolle. Mr Tec10 skal bare bestemme, ikke betalte, så for ham er dette helt greit.
En av de som skal betale har gått over i malerbransjen. Innvendig er det nå ferdig tørkede vegger som kan males. Maling er også noe som krever kunnskap. De hadde det enkelt bøndene i Sverige som kunne male låveveggen Falu-rød. Vi har kommet til at vi benytter en diffusjons-åpen maling på veggene inne. Faktisk ganske hyggelig å jobbe med. De første veggene fikk i løpet av helgen sin første to strøk. Bildet er etter at det første strøket var påført.

Slanger og og rør overalt

Her har jeg satt av plass til teknisk rom, sa arkitekt Morten ganske tidlig. Ja, ha tenkte jeg, hvor har vi det der vi bor i dag? Det har vi jo ikke. Noe er under huset og noe befinner seg nok på vaskerommet. Nå trengs det et helt rom hvor strøm, varme og ventilasjonsanlegg finner sin plass og sitt husrom. Mureren tok pussejobben på dette først, sikkert klok av skade fordi han vet at her inne blir det konkurranse som plassen. Jeg skal følge opp og forte meg og male dette rommet.

Sola varmer alt i solkroken i Solbakkveien

Dette kommer til å bli en flott plass. I dag med over 20 blå på morgenen som varmer seg opp til 15-16 ut på dagen var det mulig å kjenne varmen fra sola i denne kroken mot syd. Dette blir vårkroken på bygget når sola enten får passert eller går over bygget til naboen i syd.
Ikea-angsten har fått en konkurrent: Jakten på rabatter. Vi forsøker å avvikle køen av valg vi må ta. Hva slag parkett, hvilke fliser, hva slags innredning. Hvilken trapp. De to siste helgene har vi vært handelsreisende i valg. Og vi har vært utrolig flinke syns vi. I løpet av en drøy time lørdag fant vi fliser til to bad, vindfang og vaskerom og handlet innredning til begge badene. Lørdagen før valgte vi trapp og midt i uka tror vi vi fant både kjøkken og garderober og svensken har ikke en gang hatt et ord med i laget. Kan det blir bedre. Samtidig er Stig i gang med å pusse innvendig. Teknisk rom er klart for å inntas av malermester Heed om en uke eller så.

Angstfri morgen endte uten Ikeabesøk

Det er ingen tvil i verden. Ikea-pillene virker. Å våkne uten angst når du vet du skal ut på innkjøpsturne, og i verste fall kan ende opp på Ikea, er bare fortreffelig. Det som haster nå er å få på plass en trapp, ihvertfall få valgt en og får den i bestilling. Det var også første mål for lørdagens ekspedisjon. Oslo klokken 10 i dag var avtalt. Vi bygger et hus i minimalistisk stil og trappen blir en sentral del av bygget. Derfor har vi letet etter noen som leverer noe vi tenker kan passe inn. Nytrapp har produkter vi har falt for. Bildet over fra deres showroom. Vi har falt for trappa til høyre, men med tre-trinn slik det er i trappa til venstre. Dette jobber vi videre med nå.
Veien gikk ikke videre til Oslo og stedets angstskapende virksomheter. Det gikk til Ski Bygg etter en omvei innom et firma vi fant på nettet som eksteriørt fikk oss til å snu lenge før vi fikk kontakt. Ski Bygg åpenbarte seg som noe langt mer enn en trelasthandel. Bad, kjøkken, garderober og alt du kan tenke deg på utstilling på et og samme sted. Omtrent som et landlig Ikea. Men uten alle menneskene som trår deg på albuen og trenger seg fram i en oppstreket vei du ikke har mulighet til å evakuere fra. Hyggelige mennesker som møter deg og lurer på hva de kan hjelpe med, og viser deg produkter som de villig forteller om fordeler og ulemper med. Nesten et byggherrens mekka. Men det store spørsmålet er om byggeherrens tempel passer samme manns lommebok. Det virket som det var et tall for mye i noen av prisene. En stekeovn til 50.000 og vel så det, lager den bedre mat enn alle de andre? Det sto riktig nok Miele på den, men...
Mye tyder på nye besøk hos fastlegen. Angtdempende Ikea-piller blir nok å finne i vareutvalget på apoteket på Ørje. Det eneste som ser litt sikkert ut er at vi kommer til å komme oss opp i annen etasje uten å bruke stige.

Nå graves det til garasje

Kuldegradene rakk å komme i rikt monn før gravingen til garasjen kom. Mer masse må vekk. Garasjen sjaktes inn i nordvestenden av tomta. Inne muringen av delevegger i full i gang. Og  det forebredes hulltaging i dekke for framføring av ventilasjon og avlufting av kloakk og radon som begge skal over tak. Det er litt mer som skal til i forhold til sist vi bygde for 35 år siden. Men det er spennende. Vi må i gang med å finne trapp, kjøkken, og annen innredning. I kveld må jeg huske pilla som demper Ikea-angsten. Den skal alltid tas tre påfølgende dager før besøk.